|
KOSTHOLD
|
Nanna-Kristin Arder Kleivvn. 27 B N-1356 Bekkestua, Norge Tlf. (+47) 91789508 E-post: Sist oppdatert: 14.06.2010 |
Menneskets kosthold – før og nå Interessen for kosthold er for tiden svært stor. Hver dag kan vi i aviser og tidsskrifter lese om hvordan man skal holde seg sunn og frisk. De rådene som gis kan være svært sprikende. Fra vitenskapelig og medisinsk hold får vi også ofte veldig forskjellige råd om hva vi bør spise og ikke bør spise for å holde oss sunne og friske og for å gå ned i vekt, og det er ikke alltid godt å vite hva man skal tro på. I de senere år har det foregått mye forskning på området ernæring og kosthold. Bl.a. har genforskningen vist oss at menneskekroppen endrer seg uendelig langsomt, bare 0,05 % på 100.000 år! Dette betyr at vi faktisk fremdeles er genetisk tilpasset å spise det våre forfedre spiste for 100.000 år siden. Hva spiste så mennesket på den tiden? – Vi var da jegere og sankere, og kosten bestod av kjøtt, fugl, fisk, sjømat, egg, røtter, nøtter, urter, frukt og bær. Korn og melkeprodukter fantes ikke. Bosetninger ble etablert for bare 10.000 år siden og kornet kom til Europa først for ca. 4000 – 4500 år siden. Dette er et tankekors, for i dag henter vi mesteparten av maten vi spiser fra mat vi ikke er genetisk tilpasset å spise! Gluten, som er proteinet i melet, er det for eksempel ikke noe pattedyr som fordøyer, altså ei heller mennesket. Hva skjer med det når det blir liggende ufordøyd i tarmene våre? Melkeproteinet (kasein) lider samme skjebne i tarmkanalen vår. Ufordøyd protein kan skape irritasjoner og betennelser i tarmveggen, og tarminnhold kan komme over i blodbanen og gi opphav til allergier og matvareintoleranser. Dr. Karl Ludvig Reichelt som er lege og seniorforsker ved Rikshospitalet, har bevist at det er en klar sammenheng mellom autisme, schizofreni, AD/HD og inntak av protein i ulike melsorter (gluten) og melkeprotein (kasein) - når disse fremmedlegemene krysser blod-hjernebarrieren og kommer seg inn i hjernen. I dag spiser vi med andre ord mat som vi ikke er genetisk tilpasset å spise, og som derfor fordøyelsessystemet vårt – pga. manglende enzymer – ikke greier å bryte ned. Konsekvensen av dette er at avfallsstoffer hoper seg opp i den 7 meter lange tynntarmen vår (som utgjør cirka 400 kvadratmeter overflate!). Dermed blir næringsopptaket dårlig. Kroppen blir sur, noe som fører til dårlig oksygenopptak og transport av næring. Det er stadig flere forskningsresultater som kan vise til at flere av de helseproblemene mange sliter med i vår tid, er forbundet med dårlig kosthold. Særlig kommer det frem at dårlig fett og for mange og dårlige karbohydrater er årsaken. For bare få år siden antok man at det var bra med mye karbohydrater og mindre fett. Fremdeles anbefaler myndighetene oss å spise mye brød , poteter og ris og å redusere inntaket av fett. Ikke desto mindre er det et faktum at omfanget av overvekt og helseproblemer bare har økt de siste årene. I vår tid er det spesielt kildene til karbohydrater som har endret seg dramatisk. Mens steinaldermennesket spiste grønnsaker, frukt og bær, får nå de fleste av oss karbohydrater fra kilder som pasta, brød og diverse bakervarer, knekkebrød, kjeks, frokostblandinger, poteter, og for ikke å snakke om sukker, og alt det er blandet sukker i som for eksempel saft, brus og fruktyoghurt . Karbohydrater brytes ned i fordøyelseskanalen og kommer ut i blodet som blodsukker. Dette fungerer som energikilde bl.a. for hjernen. Mens de opprinnelige karbohydratkildene gir en langsom og gunstig blodsukkerstigning, får de nye karbohydratkildene blodsukkeret til å stige raskt og høyt. Dette er en stor belastning for kroppen, og er en av grunnene til at fedme og diabetes nå omtales som epidemier i den vestlige verden. Når blodsukkeret stiger raskt og høyt, vil det også kunne føre til symptomer som bl.a. hodepine, tretthet, svimmelhet, skjelvinger, kaldsvette, høy puls, og psykiske symptomer som bl.a. hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker, store humørsvingninger, aggresjon, søvnløshet, depresjon og angst. Ulike stoffskifteproblemer kan melde seg, og mange opplever et evig sug etter mat. Som et resultat av denne voldsomme blodsukkerstigningen, presses kroppen til å produsere store mengder insulin. Dette er enda verre for kroppen enn det høye blodsukkeret. Da blir blodet etter hvert tykkere, blodårene blir tykkere (høyt blodtrykk!), mengden av det dårlige kolesterolet øker mens det gode kolesterolet minker, og det blir høye fettverdier i blodet. Altså fremkalles alle de viktige kriteriene som skal til for å utvikle hjerte- karsykdommer. Videre øker faren for celledeling, åreforkalkning, økte nivåer av frie radikaler (jfr. ”rustangrep”) og for reduserte nivåer av kroppens egenproduserte anti-oksidanter (”antirustmiddel”).Hva bør vi så spise? Det er viktig at vi kommer tilbake til et naturlig, balansert kosthold, hvor proteiner, naturlig fett og opprinnelige karbohydrater inngår som ingredienser i alle måltider. Det er dette som for tiden ofte betegnes som lavkarbo-kosthold. Proteiner får vi hovedsakelig gjennom kjøtt, fisk, egg, nøtter, frø, bønner, erter og linser. Vi bør kjøpe rent kjøtt og ren fisk i stedet for blandingsprodukter som for eksempel kjøttkaker og fiskeboller. Sunne karbohydrater finner vi i de opprinnelige karbohydratkildene grønnsaker, frukt og bær. Naturlig fett finner vi i flesk, innmat, fet fisk (laks, makrell, sild, sardiner, ål), meierismør, kokosolje, kaldpressede oljer, eggeplommer, nøtter og avokado. Dette er matvarekilder som urmenneskene også hadde. NB! Margarin er ikke naturlig fett. For å få den smørbar, varmes oljen som margarinen er laget av kraftig opp (herdes) og tilsettes kjemikalier. Resultatet er et fett som inneholder kunstig fettstoff - transfettsyrer - som kroppen ikke gjenkjenner og derfor ikke kan nyttegjøre seg. Dette er fremmedlegemer, som får kroppen til å produsere frie radikaler (”rust”) med påfølgende feilreaksjoner og økt belastning på immunforsvaret. Ferdigprodukter, kjeks og kaker inneholder som oftest herdet eller hydrolisert fett. Margarin påvirker kolesterolet i negativ retning.Hva vil jeg oppnå ved å gå over til et lavkarbo-kosthold? For å si det kort: du vil få bedre helse! Hippokrates ’ visdomsord har vi vel alle hørt: ”Din medisin skal være din mat, og din mat skal være din medisin.” Når man går over til lavkarbo-kosthold vil man erfare hva Hippokrates virkelig mente med dette. Mange som har gått over til denne dietten kan fortelle om hvordan de har gått ned i vekt, blitt kvitt fordøyelsesproblemer, høyt blodtrykk, for høyt blodsukker, luftveisproblemer, allergier, hudproblemer, humørsvingninger, søvnvansker m.m.Hvordan legge om kosten? Det sier seg selv at det kan ta tid å legge om et kosthold som man har vært vant til i årevis. Som regel trengs både ny kunnskap og motivasjon. Som Ken Hallstensen sier i etterordet til Allan og Lutz i boken ”Bedre uten brød”: ”Uten tilstrekkelig kunnskap er det lett å bli et offer for deler av den store og kommersialiserte matvarebransjen, som annonserer og selger ekstreme kvanta av matvarer fulle av raffinerte karbohydrater. Går man i ”fella” tilstrekkelig mange ganger, er risikoen stor for å bli fysisk og mentalt ”hektet” på denne maten, på samme måte som på andre typer stimuli. Mange kommer inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Dette fører gjerne til vektøkning, eller man får livsstilsrelaterte problemer. De som prøver å gjøre noe med det, blir ofte møtt av myndighetenes advarsel mot kjøtt, egg, meierismør og andre animalske produkter, som hvis de tas hensyn til, gjør det lettere å falle tilbake til gamle uvaner. Et resultat er at man blir en typisk jojoslanker som ikke forstår hvorfor man stadig blir fetere og sykere.” Dessverre er det ofte slik at mange - selv om viljen til endring er til stede - ikke greier gjennomføringen i praksis hvis de er helt alene med dette. Når man skal legge om kostholdet, er det også fort gjort å fokusere på alle begrensningene i stedet for alle mulighetene. Hvis man ønsker å gå inn for et lavkarbo-kosthold, kan det derfor være lurt i første omgang å melde seg på et kurs i denne nye livsstilen. Selv kommer jeg i tiden fremover til å sette opp ulike kostholdskurs, hvor du vil kunne få kunnskap om hvordan du i praksis kan legge om til et lavkarbo-kosthold. (Følg med på hjemmesiden min.) Jeg tilbyr også personlig veiledning. For de som ønsker det, kan jeg også tilby en innføring i bruk av produkter fra Herbalife. Det har vist seg at disse produktene for mange har gjort omleggingsprosessen mye lettere. Herbalife-shaken er i seg selv blodsukkerbalanserende og inneholder en god balanse mellom alle næringsstoffene du trenger – uten at du trenger å tenke selv! Shaken kan derfor på en enkel måte erstatte brødmåltidene eller andre måltider en ellers lett ville ha slurvet med. Den gjør det også enkelt å kutte ut melk og melkeprodukter.For de som er interessert i mer kunnskap om sunt kosthold anbefales: Fra FILMPRAKSIS.NODVD’en ”Mat?” DVD’en Stabilt blodsukker (Ernæringsforedrag ved kjemiingeniør og homeopat Unni Pedersen) Bøker: Dr. Sofie Hexeberg: Frisk med Lavkarbo Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski: Kostkontroll mot sukkersyke og overvekt Uffe Ravnskov, med.dr, docent: Fett och kolesterol är hälsosamt! Christian B. Allan og Wolfgang Lutz: Bedre uten brød Sten Sture Skaldeman: Spis deg ned i vekt! Ninka-Bernadette Mauritson: Kjernesunn familie Susannah Ehdin: Helbred deg selv |
|