Meditasjon


Nanna-Kristin Arder
Kleivvn. 27 B
N-1356 Bekkestua, Norge
Tlf. (+47) 91789508
E-post:

Sist oppdatert: 03.11.2012
HOVEDSIDE OM TRAUMA RELEASING EXERCISES OM MEDITASJON OM SANGUNDERVISNING MIN BAKGRUNN LINKER



Hvorfor meditere?

For de fleste mennesker er hverdagen preget av travelhet og stress. Vi bruker all vår energi på å oppnå karriere, status og god økonomi. Etter beste evne forsøker vi å innfri de forventninger og krav som arbeidsgivere, familie og venner stiller til oss.

Bak vår kontinuerlige streben etter å prestere og å gjøre så godt vi kan, ligger det hos mange gjemt en dyp lengsel – en lengsel etter å bli akseptert, anerkjent og elsket. Når vi forsøker å finne tilfredsstillelse for dette dype behovet gjennom anerkjennelse fra den ytre verden, vil dette etter hvert gå på bekostning av kontakten med vårt eget indre. Nivået av tilstedeværelse og nærvær vil synke, slik at tanker og handlinger etter hvert blir mer og mer automatiserte. På denne måten blir vi stadig mer fremmedgjorte over for oss selv. Hos mange vil etter hvert en følelse av meningsløshet og ensomhet melde seg.

Meditasjon er et middel til å finne veien tilbake til en selv – til å gjenvinne en indre harmoni og glede. Det er vitenskapelig bevist at stresshormonene i hjernen reduseres når man mediterer. Kroppen reagerer med senket blodtrykk, roligere pust, bedre oksygentilførsel og bedre søvn. Når kroppen kommer i balanse, vil også vår psykiske balanse kunne forbedres. Vi vil oppleve at vi lettere vil kunne håndtere problemer og utfordringer på det personlige plan.

I tillegg til det kroppslige og psykiske aspektet, har meditasjon også en åndelig eller spirituell dimensjon. Å meditere er som å begi seg ut på en spennende oppdagelsesreise, der ens egen innerste kjerne er reisemålet. Denne kjernen kunne vi også kalle ”vår sanne natur”, ”selvet” eller ”essensen”. Målet er å komme i kontakt med og å utvikle denne essensen.

Til begynnelsen


Hva vil det si å meditere?

En del mennesker assosierer meditasjon kun med en slags avslapningsmetode. Riktignok er det både grunnleggende og viktig å lære å legge merke til spenninger i kroppen for etter hvert å kunne gi slipp på dem. – Likevel er meditasjon mye mer enn det man forbinder med bare ”å slappe av”.

Helt sentralt i meditasjonen står begreper som oppmerksomhet, årvåkenhet (”mindfulness”) og bevissthet. Når vi mediterer, vender vi oppmerksomheten innover for årvåkent å kunne legge merke til – ikke bare hva som foregår i kroppen vår – men også i våre tanker og følelser. Viktig er det å ikke dømme eller vurdere det vi legger merke til, og heller ikke skal vi gripe inn ved å forsøke å forandre på noe. Selv om det til og med kan være smertefullt, er det viktig at vi aksepterer det vi møter i oss selv og kun forholder oss som nøytrale vitner til det. Bare på denne måten har vi mulighet til å møte oss selv på stadig dypere nivåer.

Når vi ikke lenger identifiserer oss med de tankene og emosjonene som måtte oppstå ved at vi enten fordømmer, klynger oss til eller forsøker å analysere innholdet, vil vi komme i kontakt med en dyp indre fred og stillhet. Vi vil kunne oppleve å være til stede – uten tanker. En tilstand av Væren.

Både i hinduismen og buddhismen tror man at menneskets innerste vesen består av en guddommelig kjerne eller essens. I Bibelen står det også at ”Guds rike er inneni dere” (Luk.17,21). – Meditasjonens vei er veien tilbake til vår opprinnelige natur, til vår personlige essens. Jo mer vi kan gi slipp på våre identifikasjoner og forsvarsmekanismer og våger å kjenne den følelsen av tomhet som vil oppstå når vi på denne måten løsriver oss fra egoets eller ”jeg’ets” dominans og kontroll – jo lettere vil vi kunne finne veien tilbake til den vi egentlig var ment å være. Litt etter litt vil vårt sanne og egentlige potensial kunne åpenbares. Vi vil oppleve at vi blir stadig mer åpne og mottagelige for det øyeblikket har å gi og lære oss. Vår evne til å Være vil utvikles. Våre liv vil preges av intensitet, skjønnhet og visdom.

”Sannelig sier jeg dere: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.” (Matt. 18,3)

Til begynnelsen


Hvordan mediterer man?

Det finnes mange meditasjonsmetoder- og teknikker å velge mellom. I vår del av verden har vi ikke noen tradisjon for meditasjon å bygge på. Etter hvert er det imidlertid blitt utviklet metoder som er tilpasset vår vestlige mentalitet, og i dag er det mange som har erfaringer med meditasjon også i vår del av verden. For den som ønsker å komme i gang med en dypere meditasjonsprosess, kan det være hensiktsmessig å finne en lærer som kan gi personlig veiledning og korreksjoner etter hvert som prosessen skrider frem.

Uansett hvilken metode man velger, er det viktig å lære å gi slipp på spenninger i kroppen og å øke kroppsbevisstheten. Spenninger i muskulaturen er ofte nært knyttet til følelsesmessige blokkeringer. Når vi lærer å gi slipp på spenningene våre, som ofte fungerer som en emosjonell forsvarsmekanisme, vil etter hvert fortrengt psykisk stoff kunne forløses. For den som mediterer er det viktig hele tiden å arbeide med kroppsbevisstheten, slik at man er i stand til å integrere det som etter hvert måtte komme opp til overflaten.

Pusten er også sentral. Gjennom å observere åndedrettet, vil det etter hvert bli dypere og langsommere. En rolig og dyp pust beroliger kropp og sinn, hjelper oss i vårt arbeid med å øke kroppsbevisstheten og til å gi slipp på følelsesmessige spenninger som sitter fast i kroppen. – Litt etter litt vil den mediterende kunne oppleve å bli fylt av en subtil, livgivende energi. Denne energien eller ”substansen” er det som på sanskrit kalles ”prana” og på kinesisk ”chi”. På norsk kan vi oversette det med ”livsenergi”.

Er så meditasjon ensbetydende med å sitte stille en stund en eller to ganger pr. dag og gjennomføre den metoden eller teknikken man har lært? – Svaret er nei, for dypest sett er meditasjon en måte å leve på. - Det er å leve i nuet, være til stede her og nå. Å meditere er i vår aktive hverdag å vende oppmerksomheten innover og stille og nøytralt betrakte det som foregår der. Å meditere er å våkne opp fra den ”søvntilstanden” vi som regel befinner oss i – selv når vi tror vi er våkne.

Hensikten med å lære spesielle teknikker som man skal utføre til gitte tider, er å trene opp evnen til å kunne hvile i seg selv – bli mer det man kaller ”sentrert”. Et menneske som er sentrert kan være aktiv uten å bli revet med og ”miste seg selv” i aktiviteten. Evnen til å kunne være årvåken, oppmerksom og iakttagende kan trenes opp, slik at man etter hvert kan integrere den i sitt daglige liv.

Mange meditasjonsteknikker baserer seg – med ulike innfallsvinkler og ”forkledninger” – på menneskets chakrasystem. I en del av disse teknikkene fokuseres det ensidig på å lære å åpne opp for høyere nivåer, dvs. å aktivere de høyere chakraene. Dette kan fungere vel og bra så lenge man har en allerede godt etablert jordforbindelse. Med dette menes at man er et integrert, helt, strukturert og ”jordnært” menneske, som kan organisere og mestre sitt fysiske liv her på jorden. En som praktiserer meditasjon, vil imidlertid etter hvert kunne bli i stand til å åpne opp for stadig høyere dimensjoner. Da er det viktig at man samtidig arbeider med å styrke sin jordforbindelse ytterligere.

I min undervisning er jeg opptatt av at arbeidet med å styrke de lavere chakraer (dvs. jordforbindelsen) og de høyere hele tiden foregår parallelt. Vi arbeider med å øke vår selvinnsikt ved både å få kontakt med våre indre, iboende kvaliteter og ressurser og ved gradvis å åpne opp for de mer problematiske sidene hos oss selv. Som verktøy i den enkeltes prosess brukes foruten avspennings- og pusteøvelser også metoder for å øke kroppsbevisstheten, egnede meditasjonsteknikker, ”toning”, sang, bevegelse og musikk. – Sist, men ikke minst, er vi opptatt av hvordan vi kan integrere meditasjonen i vår hverdag og la den inspirere oss til en ny og bedre livsstil.

Til begynnelsen


Blir man selvopptatt og alvorlig av å meditere?

Noen mennesker tror at det å meditere er det samme som å trekke seg bort fra verden og bli selvopptatt, innadvendt og ”navlebeskuende”. Slik er det imidlertid ikke. Tvert imot, jo mer man søker innover og kommer i kontakt med sitt dypeste og sanneste jeg, ofte kalt ”selvet” eller ”essensen”, jo mindre egosentrisk blir man.

Vår personlighet eller egostruktur er avhengig av bekreftelse og ytre stimulans. Det er forfengelig, spiller roller og fantaserer seg bort fra virkeligheten. Alt dette er egoets forsøk på å fylle igjen det tomrommet som ble tilbake da vi som små mistet kontakten med vår essensielle natur. Alt som kan tette igjen hullene etter det tapte, det klamrer vi oss til.

Å gå den meditative vei handler om å begynne å reflektere over disse forholdene. Dette innebærer bl.a. at vi må våge å møte vår eksistensielle usikkerhet og angst, tørre å kjenne på den og se den i øynene. Denne prosessen vil for mange fortone seg både smertefull og gledesfylt på samme tid. - Når man begir seg ut på en slik reise innover i sitt eget ukjente landskap, er det viktig å være både målrettet og utholdende, samtidig som man beholder et åpent, lekent og undrende sinn. Blir vi for alvorlige, vil vi lett bli lukket og miste den ledigheten og smidigheten som er så nødvendig for at vi skal kunne utvikle oss i riktig retning. Det er viktig at vi i stedet for å forsøke å overvinne personligheten og ego-strukturen, arbeider oss gjennom den.

Når vi går den meditative vei, vil vi mer og mer kunne leve ut fra en umiddelbarhet og barnlig hengivelse til livet og vi vil kunne komme i kontakt med vår innebygde visdom. Litt etter litt vil vår forståelse vokse og hjelpe oss mot realisering av vår egentlige og sanne natur – der vi ikke lenger er atskilt fra - men en del av en større helhet.

(Juli 2004)

Til begynnelsen


HOVEDSIDE OM TRAUMA RELEASING EXERCISES OM MEDITASJON OM SANGUNDERVISNING MIN BAKGRUNN LINKER